Where the Hell is Matt? (2008) from Matthew Harding on Vimeo.

Travelt

Det er travle tider, som du forstår. Først begynte det med at jeg skrev bacheloroppgave, og skulle ha veiledning. Den fikk jeg 5 dager etter det jeg egentlig ville ha. Så endte det med at jeg måtte korte ned oppgaven fra 9 til 6 sider, og da var det bare 6 dager igjen til innlevering, og innimellom der var det 17.mai. Men iallfall. Jeg fikk levert oppgaven. 20 funklende sider. aiai.

Og så da. Senere på dagen hadde jeg opplæring i den nye jobben min, og dagen etter der igjen var jeg på jobbintervju. Så NÅ har jeg sommerjobb, ekstrajobb, skoleplass OG plass å bo i Oslo til høsten. Og snart også en ubrukelig bachelorgrad. Og innimellom alt dette her løper jeg fram og tilbake til Brilleland og henter og prøver nye linser i håp om at jeg skal finne noen som fungerer, så jeg kan bruke mine 29.50 kroners solbriller fra hennes & mauritz.

Nå har jeg akkurat jobbet i 6 timer og spist en is og prøvd å rocke med rockering. Og snart skal jeg dusje og deretter på teater og så hjem og se slutten av finalen i ESC og drikke litt vin, før jeg skal sove litt og så jobbe igjen i morgen. Og på mandag får jeg utlevert hjemmeeksamen og jeg aner virkeligvirkeligvirkelig ikke hvordan jeg skal orke å skrive 10 sider denne uken også! Men det får jeg tenke på en annen dag. I dag er altfor travelt!

Pinsetid

Nå er pinsen i gang, noe kirka borti her feiret med å ringe med kirkeklokkene i over en time i strekk. Det satte jeg selvfølgelig veldig stor pris på, ettersom jeg satt inne og prøvde å tvinge meg til å jobbe med bacheloroppgaven.

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig med dette semesteret. Bli ferdig med universitetet. Bli ferdig med Bergen ... i alle fall for en stund. Skal bli spennende å se hva Oslo har å tilby.

Sånn går no dagan!

Det er begrenset hvor mye jeg klarer å skrive om det å skrive bacheloroppgave ... spesielt fordi jeg ikke egentlig skriver bacheloroppgave. Jeg bruker halve dagene på å rote på rommet mitt og halve andre delen på å rydde det igjen. Og jeg ser på tv. Jævlig mye tv blir det. Og internett. Facebook. Blogger. Jeg blar gjennom favorittblogglista mi flere ganger om dagen. Og sånn går dagene.

Jeg har en stabel med pensumbøker, ordbøker, kompendier og permer på skrivebordet mitt. Noen av bøkene har fargerike merker her og der og jeg innbiller meg at det skal gjøre det lettere å slå opp i dem når jeg skal skrive oppgaven min. Jeg har skrevet fire sider siden februar og må skrive seksten flere til midten av mai.

Ute skinner solen og jeg skulle gått en tur. På venstre side i munnen min prøver en visdomstann å bane seg vei og jeg lurer; hva skal jeg egentlig med disse ekstra tennene? Hadde jeg ikke nok med de jeg hadde fra før?

Det löser sig!

Vi viser til mottatt søknad til ovennevnte studium, og kan med glede bekrefte at du oppfyller opptakskravene og er tildelt plass ved skolen kommende studieår.

YESSSSS!!!

Det löser sig! Det gör det alltid!

Dette betyr at eg skal flytte til Oslo. Forutsatt at eg finn ein stad å bu då. Ein plass eg har råd til å bu, vel å merke.

Ellers så har det endeleg byrja å bli lyst ute! HALLELUJA! Eg går tur kvar dag. Fantastisk. Eller, det er ikkje superfantastisk, ettersom eg har klart å pådra meg ein atypisk lungebetennelse og at eg til tider føler at eg skal berre slutte å puste ... men eg går tur kvar dag. Eg har kjøpt turjakke og ny joggebukse, og etterkvart har eg fått meir og meir lyst på nye joggesko. Eller gåsko. Eg har faktisk nesten blitt heilt besatt på å kjøpe nye joggesko! Eg MÅ ha nye joggesko.

Ettersom eg har blitt så flink til å gå tur og spise sunt og vere positiv og grei og snill, så hadde eg tenkt å investere i eit treningskort som ville gje meg tilgang på å bruke bassenget i det nye studentsenteret. Men kva idiot har eigentleg designa det senteret der? Som om ikkje det er nok at sjølve hallen ligg på gateplan, og at kvarmannsen kan sjå rett inn, då det ikkje er så mykje som frosta glas eingong, så er altså sjølve bassenget også gjennomsiktig! Eg gjentar; kva for ein IDIOT har designa det der?

Og den jobben eg skreiv om sist gong? Den fekk eg. Whoopihey! Og i samband med det var eg på politistasjonen i går og søkte om å få ein vandelsattest! Eg vart ein smule paff då eg fekk beskjed om å fylle ut eit søknadsskjema, men men. Det er vel sånn det har blitt i 2008 det, at ein må søkje om altmuleg.

No manglar eg berre sumarjobb! Og husvere i Oslo. Så er alt i boks. (jaja, også må eg skrive bacheloroppgåva mi då. og heimeeksamen. og ha munnleg eksamen. så er eg klar)

Om å ha, eller ikkje ha, påskeplanar!

I går:

Eg pakkar i bagen min. Legg oppi skiklede, i tilfelle eg skal på fjellet. Legg oppi kjolar og støvlettar i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi ullsokkar i tilfelle eg skal på fjellet. Eg legg oppi sminkeveska i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi joggebukse og joggesko i tilfelle eg finn ut at eg skal trene. Eg legger oppi ei ordbok, eit kompendium, ei pensumbok, ei skriveblokk, eit par kulepennar, i tilfelle eg skal jobbe med oppgåva mi. Denne oppgåva eg har ramla oppi dette siste semesteret. Eg legger oppi ei flaske rom, i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi femten par bambuspinnar i tilfelle eg skal på fjellet. Eg legger oppi datamaskina mi, i tilfelle eg skal skrive på oppgåva mi. Dette samansuriet av kunnskap og unyttig info, dette Greatest Hits of Estetiske fag.

Ei side down
nitten to go!

Eg legger oppi ei pakke med konvoluttar. Ei bunke med CVar, i tilfelle eg skal søke jobbar.
Eg legger oppi ei pakke med konvoluttar. Ei bunke godord om meg sjølv.


Etter påske er det ein samtale. Med eit internasjonalt selskap. Eg trur eg får jobben. Det hadde vore greit.

For nokre veker sidan var eg på eit kurs, og eg trur eg fann meininga med livet. Eller, kanskje ikkje så drastisk. Men no trur eg i alle fall at eg har funne vegen vidare. Sannsynlegvis startar vegen vidare i Oslo. Denne byen eg eigentleg ikkje likar. Denne byen eg eigentleg er redd. Der skal eg kanskje bu.

Og dette lånet eg eigentleg ikkje likar. Dette lånet eg er ganske redd. Dette lånet som er på tohundreogfiretusen. Dette lånet må vekse litt til.

"Kvert einaste år når julafta kjem, vert galskapen satt i system"

Akk ja. Den søte adventstid.
Hvert eneste år tenker jeg at jeg skal begynne med julegavene tidlig. Kjempetidlig. Og hvert eneste år ender jeg opp med å gjøre alt i siste liten. Det er bare sånn.

I år har jeg kommet ut for en ny problemstilling. En venninne av meg giftet seg tidligere i år, og jeg må tenke ut en passende gave til et ektepar. I tillegg har de klart å skaffe seg enda et barn, så de har altså to barn jeg må finne gave til i tillegg. Etter mye om og men har jeg nå innsett at jeg kanskje kommer i havn med en strikkejakke til babyen, og et maleri til ekteparet. Nå gjenstår det bare å komme på en glimrende idé til hva man skal gi liten prinsesse på snart fem år. Jeg har tenkt på en bok. Aller helst kunne jeg tenke meg å gi "Hando. Kjendo. Torsdag", av Tore Renberg, men ettersom boken er hele SYV år gammel er den aaaaaaaaltfor gammel til at de kan selge den i butikkene. Også boken som er så fin da. Så da tenkte jeg at jeg kanskje kunne kjøpe "Den lille prinsen" istedenfor ... men den hadde de selvfølgelig bare i pocketutgave. Hva gjør man da?


De siste dagene har jeg malt og malt og malt og malt. Jeg skal jo gi et maleri til ekteparet. Det som skjedde da var at den opprinnelige planen gikk i vasken, og i rein frustrasjon malte jeg over alt jeg hadde malt, og endte opp med noe heeeelt annet ... som jeg fant ut at passet veldig fint på veggen min. Men jeg vil jo gi det bort ... så daaaaa, malte jeg visst et til, jeg. Et nesten helt likt et. Og så begynte jeg å male på et rosa bilde. Som jeg ikke helt visste hva jeg skulle med, men som ble dyprødt istedet, og som jeg nå trenger en 40-50 roseblader for å gjøre ferdig. Deretter kom jeg på at jeg måtte male noe til ei venninne som har bursdag snart, og begynte på et bilde som skulle bli i lyse, lette farger, men som endte opp med å bli noe virkelig helt annet. Hvorfor blir ting aldri sånn jeg har tenkt?

I morgen må jeg rydde og vaske leiligheten. Male ferdig det som må males ferdig. Pakke kofferten - noe som kan bli en utfordring - med klær til coctailparty, julaften, juledager, alle dagene innimellom juledager og coctailpartys. Og så reise hjem ... Visst ikke jeg bare utsetter det noen dager da. Det kan hende.