sinnataggen

Test av nye ting

2009-07-18T15:36:00.001+02:00

Tester ut bloggposting via Windows Live Writer.

Vurderer å bli bedre på blogging igjen, kanskje dette er redningen :p

2008-08-03T01:34:00.000+02:00

Where the Hell is Matt? (2008) from Matthew Harding on Vimeo.

Travelt

2008-05-24T17:07:00.003+02:00

Det er travle tider, som du forstår. Først begynte det med at jeg skrev bacheloroppgave, og skulle ha veiledning. Den fikk jeg 5 dager etter det jeg egentlig ville ha. Så endte det med at jeg måtte korte ned oppgaven fra 9 til 6 sider, og da var det bare 6 dager igjen til innlevering, og innimellom der var det 17.mai. Men iallfall. Jeg fikk levert oppgaven. 20 funklende sider. aiai.

Og så da. Senere på dagen hadde jeg opplæring i den nye jobben min, og dagen etter der igjen var jeg på jobbintervju. Så NÅ har jeg sommerjobb, ekstrajobb, skoleplass OG plass å bo i Oslo til høsten. Og snart også en ubrukelig bachelorgrad. Og innimellom alt dette her løper jeg fram og tilbake til Brilleland og henter og prøver nye linser i håp om at jeg skal finne noen som fungerer, så jeg kan bruke mine 29.50 kroners solbriller fra hennes & mauritz.

Nå har jeg akkurat jobbet i 6 timer og spist en is og prøvd å rocke med rockering. Og snart skal jeg dusje og deretter på teater og så hjem og se slutten av finalen i ESC og drikke litt vin, før jeg skal sove litt og så jobbe igjen i morgen. Og på mandag får jeg utlevert hjemmeeksamen og jeg aner virkeligvirkeligvirkelig ikke hvordan jeg skal orke å skrive 10 sider denne uken også! Men det får jeg tenke på en annen dag. I dag er altfor travelt!

Pinsetid

2008-05-10T23:07:00.002+02:00

Nå er pinsen i gang, noe kirka borti her feiret med å ringe med kirkeklokkene i over en time i strekk. Det satte jeg selvfølgelig veldig stor pris på, ettersom jeg satt inne og prøvde å tvinge meg til å jobbe med bacheloroppgaven.

Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig med dette semesteret. Bli ferdig med universitetet. Bli ferdig med Bergen ... i alle fall for en stund. Skal bli spennende å se hva Oslo har å tilby.

Sånn går no dagan!

2008-05-02T14:07:00.002+02:00

Det er begrenset hvor mye jeg klarer å skrive om det å skrive bacheloroppgave ... spesielt fordi jeg ikke egentlig skriver bacheloroppgave. Jeg bruker halve dagene på å rote på rommet mitt og halve andre delen på å rydde det igjen. Og jeg ser på tv. Jævlig mye tv blir det. Og internett. Facebook. Blogger. Jeg blar gjennom favorittblogglista mi flere ganger om dagen. Og sånn går dagene.

Jeg har en stabel med pensumbøker, ordbøker, kompendier og permer på skrivebordet mitt. Noen av bøkene har fargerike merker her og der og jeg innbiller meg at det skal gjøre det lettere å slå opp i dem når jeg skal skrive oppgaven min. Jeg har skrevet fire sider siden februar og må skrive seksten flere til midten av mai.

Ute skinner solen og jeg skulle gått en tur. På venstre side i munnen min prøver en visdomstann å bane seg vei og jeg lurer; hva skal jeg egentlig med disse ekstra tennene? Hadde jeg ikke nok med de jeg hadde fra før?

Det löser sig!

2008-04-12T16:32:00.001+02:00

Vi viser til mottatt søknad til ovennevnte studium, og kan med glede bekrefte at du oppfyller opptakskravene og er tildelt plass ved skolen kommende studieår.

YESSSSS!!!

Det löser sig! Det gör det alltid!

Dette betyr at eg skal flytte til Oslo. Forutsatt at eg finn ein stad å bu då. Ein plass eg har råd til å bu, vel å merke.

Ellers så har det endeleg byrja å bli lyst ute! HALLELUJA! Eg går tur kvar dag. Fantastisk. Eller, det er ikkje superfantastisk, ettersom eg har klart å pådra meg ein atypisk lungebetennelse og at eg til tider føler at eg skal berre slutte å puste ... men eg går tur kvar dag. Eg har kjøpt turjakke og ny joggebukse, og etterkvart har eg fått meir og meir lyst på nye joggesko. Eller gåsko. Eg har faktisk nesten blitt heilt besatt på å kjøpe nye joggesko! Eg MÅ ha nye joggesko.

Ettersom eg har blitt så flink til å gå tur og spise sunt og vere positiv og grei og snill, så hadde eg tenkt å investere i eit treningskort som ville gje meg tilgang på å bruke bassenget i det nye studentsenteret. Men kva idiot har eigentleg designa det senteret der? Som om ikkje det er nok at sjølve hallen ligg på gateplan, og at kvarmannsen kan sjå rett inn, då det ikkje er så mykje som frosta glas eingong, så er altså sjølve bassenget også gjennomsiktig! Eg gjentar; kva for ein IDIOT har designa det der?

Og den jobben eg skreiv om sist gong? Den fekk eg. Whoopihey! Og i samband med det var eg på politistasjonen i går og søkte om å få ein vandelsattest! Eg vart ein smule paff då eg fekk beskjed om å fylle ut eit søknadsskjema, men men. Det er vel sånn det har blitt i 2008 det, at ein må søkje om altmuleg.

No manglar eg berre sumarjobb! Og husvere i Oslo. Så er alt i boks. (jaja, også må eg skrive bacheloroppgåva mi då. og heimeeksamen. og ha munnleg eksamen. så er eg klar)

Om å ha, eller ikkje ha, påskeplanar!

2008-03-16T23:06:00.000+01:00

I går:

Eg pakkar i bagen min. Legg oppi skiklede, i tilfelle eg skal på fjellet. Legg oppi kjolar og støvlettar i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi ullsokkar i tilfelle eg skal på fjellet. Eg legg oppi sminkeveska i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi joggebukse og joggesko i tilfelle eg finn ut at eg skal trene. Eg legger oppi ei ordbok, eit kompendium, ei pensumbok, ei skriveblokk, eit par kulepennar, i tilfelle eg skal jobbe med oppgåva mi. Denne oppgåva eg har ramla oppi dette siste semesteret. Eg legger oppi ei flaske rom, i tilfelle eg skal på fest. Eg legger oppi femten par bambuspinnar i tilfelle eg skal på fjellet. Eg legger oppi datamaskina mi, i tilfelle eg skal skrive på oppgåva mi. Dette samansuriet av kunnskap og unyttig info, dette Greatest Hits of Estetiske fag.

Ei side down
nitten to go!

Eg legger oppi ei pakke med konvoluttar. Ei bunke med CVar, i tilfelle eg skal søke jobbar.
Eg legger oppi ei pakke med konvoluttar. Ei bunke godord om meg sjølv.

Etter påske er det ein samtale. Med eit internasjonalt selskap. Eg trur eg får jobben. Det hadde vore greit.

For nokre veker sidan var eg på eit kurs, og eg trur eg fann meininga med livet. Eller, kanskje ikkje så drastisk. Men no trur eg i alle fall at eg har funne vegen vidare. Sannsynlegvis startar vegen vidare i Oslo. Denne byen eg eigentleg ikkje likar. Denne byen eg eigentleg er redd. Der skal eg kanskje bu.

Og dette lånet eg eigentleg ikkje likar. Dette lånet eg er ganske redd. Dette lånet som er på tohundreogfiretusen. Dette lånet må vekse litt til.

"Kvert einaste år når julafta kjem, vert galskapen satt i system"

2007-12-16T03:49:00.000+01:00

Akk ja. Den søte adventstid.
Hvert eneste år tenker jeg at jeg skal begynne med julegavene tidlig. Kjempetidlig. Og hvert eneste år ender jeg opp med å gjøre alt i siste liten. Det er bare sånn.

I år har jeg kommet ut for en ny problemstilling. En venninne av meg giftet seg tidligere i år, og jeg må tenke ut en passende gave til et ektepar. I tillegg har de klart å skaffe seg enda et barn, så de har altså to barn jeg må finne gave til i tillegg. Etter mye om og men har jeg nå innsett at jeg kanskje kommer i havn med en strikkejakke til babyen, og et maleri til ekteparet. Nå gjenstår det bare å komme på en glimrende idé til hva man skal gi liten prinsesse på snart fem år. Jeg har tenkt på en bok. Aller helst kunne jeg tenke meg å gi "Hando. Kjendo. Torsdag", av Tore Renberg, men ettersom boken er hele SYV år gammel er den aaaaaaaaltfor gammel til at de kan selge den i butikkene. Også boken som er så fin da. Så da tenkte jeg at jeg kanskje kunne kjøpe "Den lille prinsen" istedenfor ... men den hadde de selvfølgelig bare i pocketutgave. Hva gjør man da?

De siste dagene har jeg malt og malt og malt og malt. Jeg skal jo gi et maleri til ekteparet. Det som skjedde da var at den opprinnelige planen gikk i vasken, og i rein frustrasjon malte jeg over alt jeg hadde malt, og endte opp med noe heeeelt annet ... som jeg fant ut at passet veldig fint på veggen min. Men jeg vil jo gi det bort ... så daaaaa, malte jeg visst et til, jeg. Et nesten helt likt et. Og så begynte jeg å male på et rosa bilde. Som jeg ikke helt visste hva jeg skulle med, men som ble dyprødt istedet, og som jeg nå trenger en 40-50 roseblader for å gjøre ferdig. Deretter kom jeg på at jeg måtte male noe til ei venninne som har bursdag snart, og begynte på et bilde som skulle bli i lyse, lette farger, men som endte opp med å bli noe virkelig helt annet. Hvorfor blir ting aldri sånn jeg har tenkt?

I morgen må jeg rydde og vaske leiligheten. Male ferdig det som må males ferdig. Pakke kofferten - noe som kan bli en utfordring - med klær til coctailparty, julaften, juledager, alle dagene innimellom juledager og coctailpartys. Og så reise hjem ... Visst ikke jeg bare utsetter det noen dager da. Det kan hende.

Den tiden på året ...

2007-11-24T23:10:00.001+01:00

Det er den tiden på året. Den tiden jeg ikke klarer å stå opp før klokka er to på dagen (fordi det er så mørkt). Den tiden på året når leiligheten alltid skinner, maten blir hjemmelaget fra a til å og personlig kan jeg ikke huske sist jeg hadde sååå fine negler. Det er eksamenstid, nærmere bestemt hjemmeeksamen, og alt annet enn pensum er interessant. Og heromdagen hadde jeg bursdag, og da fikk jeg en parfyme som jeg har ønsket meg lenge. Den er fin. I dag måtte jeg pynte neglen min sånn at den matcha parfymen. Jeg er kanskje litt neglenerd ;)

På tide

2007-11-08T13:32:00.000+01:00

Jeg har visst kommet i skade for å pådra meg en aldri så liten forkjølelse. Igjen. Det er ikke noen stor sak, men jeg føler meg litt ubrukelig, skal jeg innrømme. Jeg syns det var flaks at jeg ikke ble syk tidligere, for da hadde jeg kanskje ikke kunnet reise på besøk til den lille nesten helt nye babyen som venninna mi har anskaffet seg. Riktignok skal det nevnes at det sannsynligvis var der jeg klarte å bli smittet, av en ikke like liten fireåring:

4 år: "huff. no syns eg at eg kan bli frisk"
22 år: "ja, men du vet det at når man er forkjølet, så kan det ta noen dager før man blir frisk"
4 år: "jammen, eg har vært syk lenge no. eg va syk i hele går og ... tror eg? hm. eg e nesten sikker på at eg va syk i går og."

Og det samme sier jeg. Vært syk siden i går, på tide å bli frisk nå.

Vi rike har det godt!

2007-10-31T08:52:00.000+01:00

Det er noe med det å kunne spise frokost i senga. S elv om jeg måtte lage den selv. Ikke veldig avansert da. Banan i yoghurt + presskannekaffe + feministisk teaterhistorietekst. Sistnevnte var ganske snooze, må jeg innrømme, men jeg lar ikke det sette en demper på stemningen.

Avhengighet

2007-10-24T17:47:00.000+02:00

Jeg tenker på det hele dagen, og drømmer om det om natten. Jeg som hadde klart meg så fint uten, så veldig lenge. Ikke siden jeg dejta han trønderen for ett år siden liksom. Og det har gått helt fint så veldig veldig lenge. Klart jeg har hatt lyst, klart jeg har sett filmen i hodet, kjent smaken, opplevd nytelsen. Men det er jo ikke the real thing da ... også havner jeg på kjøret i Berlin. Det måtte jo skje.

Er du klar over hvor billig det er med sushi i Berlin? Vi fant attpåtil et sted de hadde opptil 50% på sushien sin, og den var så gooood, så gooood. Og så kommer jeg til Bergen igjen, og så går vi på Sumo og spiser og spiser for flere hundre kroner, og det samme gjentar seg i dag, og det er nesten så jeg lurer på om dette kommer til å skje hver eneste onsdag framover. Om så tror jeg nesten at jeg må begynne å jobbe igjen. Det er nå tre timer siden jeg spiste forrige sushi-måltid og jeg har allerede lyst på det igjen. Stakkars lommeboka mi :/

Men det er jo greit. Det kunne vært verre. Tenk å være hekta på sjokoladekake, for eksempel... billigere, greit nok, men jeg tør påstå at ris og rå fisk er hakket sunnere ... heldigvis!

Kunstutstilling

2007-10-07T04:33:00.000+02:00

En dag kommer jeg nok til å se tilbake på dagen i dag og konkludere med at jeg har gjort lurere ting enn å døgne rett før en ukes studietur. Vel vel. Det er lett å være etterpåklok, så la oss ikke sløse bort tid med å være det nå.

Ellers i dag så har jeg vært på kunstutstilling. Jeg må bli flinkere til det altså. Kommer man først gratis inn, så er det liksom ingen grunn til å la være. Vi så utstillingen til Bård Ask som heter Contemporary Decorative Political Patterns. Den syns jeg var helt fantastisk. Det er fotocollager som består av satelittbilder av ulike områder, f.eks Kabul, Bagdad, Abu Ghraib. Områder som i seg selv, kanskje ikke er de peneste nå til dags, men som Bård Ask altså bruker bilder fra, som han setter sammen, speilvender og gjentar, og som resulterer i noe som faktisk blir veldig vakkert. Sånt gleder meg langt inn i hjertet. Den andre utstillingen, som man også kan se på samme sted heter Shifting shifting, og er laget av Aernout Mik. Denne utstillingen kan du faktisk lese mer om her, for eksempel. Personlig fikk jeg ikke helt tak på denne. Nå skal det jo sies at jeg ikke fikk sett alt i sin helhet, for det ville jo tatt meg hele dagen, og jeg måtte jo hjem for å pakke kofferten. Denne utstillingen består nemlig av mange videoinstallasjoner, som er plassert i fire rom. Og disse videoene varer i nesten fire timer tilsammen, derfor tror jeg kanskje flesteparten som går og ser denne bare får med seg bruddstykker. Jeg syns det for det meste ble litt kjedelig, og det var bare det ene rommet som gjorde inntrykk på meg. Du får gå selv og finne ut hvilket. Begge utstillingene finner du altså i Bergen Kunsthall, frem til 12. oktober.

Vel. Nå stikker jeg i alle fall av til Tyskland. Og jeg angrer bittelitt på at jeg sov meg gjennom tre års tysk-undervisning på ungdomsskolen. Vel vel. Det går nok bra.

2007-09-22T23:34:00.000+02:00

La oss si at et land skifter navn. Kan jeg da bare bestemme meg for å konsekvent bruke det gamle navnet? Eller går det bare hvis jeg heter Dagsrevyen eller noe sånt? De snakker gang på gang om Burma, enda Burma skiftet navn til Myanmar i 1998. Det har jo tilogmed jeg fått med meg!

Å lese en bok

2007-09-22T13:42:00.000+02:00

Jeg har blitt livredd for å lese en dårlig bok. Det er nok grunnen til at lesingen har tatt en pause hos meg de siste årene. Jeg er redd for å glede meg til å lese en bok, for så å oppdage at den ikke fenger meg, at jeg synes den er kjedelig og uinteressant.

Nå er det september. Niende måneden i året, og jeg kan bare skryte av fem bøker på boklista. Den siste var jeg litt redd for å begynne på. Forfatterens første roman. Og klart er jeg skeptisk når forfatterens novellesamling var så bra. Spesielt når noen har sagt at romanen var dårligere.

Da er det deilig å ta feil. Å oppdage at skepsisen var helt unødvendig. At det var en bok du nesten ikke klarte å legge fra deg, men som du samtidig ville spare på så den ikke skulle ta slutt. Akkurat sånn var det med Buzz Aldrin - hvor ble det av deg i alt mylderet? Jeg var kjemperedd for å ikke like den. Redd for å måtte gi opp etter hundre sider, men istedet endte jeg opp med å elske den. Jeg tar meg selv i å sitte på bussen og betrakte menneskene og tenker at "der sitter kanskje en Mattias, en Ennen, en Palli, en Anna og en Havstein". Og på en måte er det kanskje dem som sitter der også. Det finnes mange av dem, selv om vi kanskje ikke tenker over det hele tiden. Kanskje derfor er det viktig å bli minnet på det ... på dem alle sammen.

2007-09-20T11:36:00.000+02:00

I går var jeg på kino. Og det var dyrt. For meg er det faktisk dyrere å gå på kino enn å gå på teater. Joda, riktignok er jeg teaterstudent, men uansett. Jeg var altså på kino i går, og jeg kan ikke med min beste velvilje komme på når jeg sist var på kino. Har jeg i det hele tatt vært på kino tidligere i 2007? Men nok om det, poenget var jo filmen. Jeg fikk bestemme film, så da ble det Tatt av kvinnen. Og for en deilig film! Jeg falt pladask. For en film, av alle ting. Ai ai ai! Og jeg er veldig glad for at det er cirka sju år siden jeg leste boken, sånn at jeg ikke kunne bli skuffet over ting som eventuelt er annerledes, for det er det nok, men jeg vet ikke hva det er for jeg husker ikke detaljer i bøker jeg leste for sju år siden. Hurra for meg! Men se filmen. Bare gjøøøøør det!!!

Comeback!

2007-09-16T23:39:00.000+02:00

Hei hallo alle sammen! I dag er det tid for comeback. Hva - har du ikke lagt merke til at jeg har vært borte? Ikke lenge etter forrige innlegg ble skrevet reiste min portable edb-maskin avsted på et halvlagt rehabiliteringsopphold i hjembygda. Der ble den litt forsømt i cirka to uker før jeg satte foten ned i helgen, og reiste personlig for å mase på at den skulle få tilstrekkelig behandling. Etter litt mas og smisk, ble den omsider frisk igjen. HURRA! Alle hjerter gleder seg.

Nå har den vært her hjemme i et par dager, og jeg har fundert lenge og vel på når jeg skulle oppdatere bloggen. Et par uker uten PC gjør merkelig nok at jeg mister litt piffen når det gjelder blogg og internett generelt. Men her er jeg altså igjen.

Siden sist har vi hatt fylkes- og kommunevalg, og jeg er i alle fall sånn passe fornøyd med utfallet i hjemkommunen, og veldig glad for at min gode venn, Kamil, ble gjenvalgt som bystyremedlem i Oslo.

*Eg har også meldt meg inn i NMU (Norsk Målungdom) etter ganske mykje press fra Klaus, og har kanskje tenkt å skrive mi aller første 10-siders akademiske universitetsoppgåve på nynorsk. Give me cred! Å melde seg inn i NMU har jo klart sine fordelar, no kan eg til eksempel ha med meg verveblokka i veska kvar gong eg går over torgallmenningen. Frå no av skal alle som prøver å verve meg til altmogeleg måtte melde seg inn i NMU om eg skal støtte saka deira. Rett får vere rett.

Men nå har det blitt så seint gitt at jeg nesten må sove om jeg skal komme meg opp til forelesning klokka 1415 i morgen. Blunk. Men pass på, jeg kommer plutselig tilbake. So long!

*Det ble jo heeeelt feil å skrive et avsnitt om NMU på bokmål. Derfor ble akkurat det på nynorsk altså.

2007-08-29T22:06:00.000+02:00

Før bodde jeg like ved Grieghallen. Vi liker jo Grieghallen, gjør vi ikke. Den er flott å se på, huser mye flott kultur (om det går an å si det), og den er stille og rolig.

Nå har jeg derimot fått meg helt andre naboer. Den ene naboen kalles Bergenhus festning, og liker å skyte med kanoner i tide og helst utide (gjerne søndager). Den andre kalles Koengen og har i dag klart å samle sammen en haug mennesker som står og hyler til damen med det rosa håret og den kule stilen.

Her sitter jeg da, og blogger mens Pink synger 4-nonblondes-slageren What's up, og heeeele Koengen synger med. Dette er intet mindre enn veldig rart, merker jeg.

2007-08-28T00:47:00.000+02:00

PUH! I dag har jeg endelig giddet å ta meg sammen og lagt negler på ene hånda, for jeg hadde mistet tre på hver hånd. Nå mangler jeg bare tre på den ene hånda. Det føles godt. Umiddelbart etter at tredje negl var lagt løp jeg på bussen og reiste på jobb. Der var jeg i drøye tre timer, hvor jeg for det meste vasket opp (mot betaling på 136.46 kr i timen... det er så DEILIG!!!), og ellers dusjet frukten og pakket ting i plast. Og sånn går no dagan!

Ellers så nærmer det seg valg, og jeg lurer på om jeg skal forhåndsstemme, eller om jeg skal gidde å reise helt hjem for å stemme ... forutsatt at jeg finner noe å stemme på da.

Akkurat nå stemmer jeg for senga. Den står rett ved siden av her og er fristende. Politikken kan vente. Søvnen kaller.

Grmpf!

2007-08-27T13:16:00.000+02:00

Nå er jeg litt sur på H&M, merker jeg. Jeg bestilte noen varer for en stund siden, og fikk en del av dem levert forrige uke, mot at jeg måtte betale oppkrav. Dette hadde sikkert noe med at det var en regning jeg ikke hadde betalt, fordi jeg ikke hadde fått den, fordi jeg hadde flyttet, og da jeg prøvde å skifte adresse på nettsidene deres så gikk ikke det, fordi det var noe feil med siden. Nå har jeg betalt ALT, med purring og greier, også får jeg en lapp i posten som det står at de har blitt TVUNGET til å restnotere noe. Og greit nok det. Det jeg reagerer på er at dette kom på et eget ark, uten konvolutt, og på den står fullt navn og adresse (naturligvis), pluss kundenummer og all info om hva som er restnotert. Artikkelnr, varebeskrivelse og størrelse. Og da tenker jeg bare: "HÆ? Hvem f*** har noe med det?". Jeg vet jo hva jeg har bestilt, og hva som har kommet og ikke, hvorfor trenger postmannen etc. vite hva jeg har bestilt på H&M?

jeg svikter!

2007-08-24T01:05:00.000+02:00

Jeg beklager. I forrige innlegg lovet jeg at dette innlegget skulle handle om krig og fred og politikk og sånn, men det har jeg altså nå tenkt å bryte, for det kommer til å ta for lang tid. Og akkurat nå bare MÅ jeg rydde, fordi ... fordi ... ja, fordi jeg har aaaaaltfor mye energi!!!

Har også endelig fått justert tidsinnstillingene på bloggen, så nå slipper jeg endelig å endre hver gang!

Men ja. Rotet mitt trenger meg!

Late night blogging!

2007-08-23T11:40:00.000+02:00

Så sitter jeg her da. Begynner å bli skikkelig natt, og teknisk sett er det vel på tide å få seg litt søvn etterhvert. Imidlertid føler jeg at jeg akkurat har startet dagen. Er bare noen få timer (tre?) siden jeg kom hjem fra jobb, nemlig.

Speaking of work! Absurd dag i dag! Det viste seg at selveste personalsjefen for hele fylket (altså, ikke fylket da, men alle butikkene (i kjeden) i fylket da. Djiz, ikke heng deg oppi det da!!!) var innom. Heldigvis hadde jeg slengt på meg mitt største og mest høflige smil, så jeg tror jeg klarte meg fint. Eller, jeg vet jo det da ... eller gjør jeg det? Hvordan kan jeg egentlig vite om jeg vet noe?

Ellers så må jeg nesten få si at enda så forfriskende det er med noen nye overskrifter på avisene (les: som ikke omhandler engleskoler, og hvorvidt de kan skade monarkiet, for det er ganske ... ZzzzZzzzzzzzZzZZzZzZzZ), så er det begrenset hvor mange ganger det er morsomt å få stilt spørsmålet "har du kontoer i Sveits eller???? hø hø hø". Spesielt når spørsmålet kommer fra posestjelere.

Mens vi snakker om ting ved jobben min som irriterer meg så må jeg få lov til å nevne ... vel, ikke sant? Det er jo stort sett bare kundene som irriterer meg. Ikke hele tiden, naturligvis, men når de skriker ... eller, ja, hva var det jeg skulle si? Ah, kunder ja. Jeg blir så oppgitt på alle som sier at de skal ha noe, når de egentlig vil ha noe annet. For eksempel, hvis man er tett i nesa og vil ha en nesespray, så kan man likegjerne spørre etter en nesespray, istedet for å spørre etter nesedråper, ikke sant? Det er i alle fall ingen grunn til å bli fornærmet fordi man har fått "feil" fordi man glemte å si riktig, ikke sant? Eller la oss si at du vil ta ut tusen kroner, og du spør om du kan få ut en tusenlapp, og snille snille jenta som sitter i kassa, gir deg en tusenlapp, og du da selvfølgelig vil ha denne tusenlappen i mindre sedler, hvorfor ikke bare spørre om å få ta ut tusen kroner?. I mean, really? Skjerpings folkens. Om bare flere kunne tenke over hva det er de faktisk sier så er jeg overbevist om at verden ville blitt et vakkert vakkert sted ... det hadde i alle fall blitt myyyyye enklere for meg på jobb.

Ellers er ting OK altså. My boobs are okay, i alle fall, og det er jo noe av det viktigste ... ja, sånn utenom krig og fred og politikk og sånn da! Som vi heller får snakke om neste gang!

The way it is!

2007-08-18T01:03:00.000+02:00

Det er ikke så lett å blogge om dagen, merker jeg. Kanskje er det fordi jeg er opptatt med å falle for ham igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi er oppe i nå, jeg har igrunn sluttet å telle. Det er fantastisk vidunderlig og vidunderlig skummelt på en gang, om du forstår.

Jeg har igrunn ikke tid til å skrive så langt og lenge nå, for om ikke mange timene skal jeg avsted på jobb igjen. Jeg blir ikke helt kvitt sommerjobben min, og har takket ja til å fortsette litt til. Det vil altså si at jeg i alle fall ikke kan ta alle fire fagene jeg har meldt meg opp til dette semesteret. Men det er igrunn greit, jeg føler på meg at 30 stp er mer enn nok dette semesteret. Man kan gjerne si det sånn at jeg er lei, for det er jeg jo. Og iløpet av de neste månedene må jeg seriøst finne meg noe annet enn Universitetet å drive med. En annen skole, for eksempel. Gjerne en som kan lære meg å sy. Eller, en som kan lære meg å sy litt bedre. Jeg har en sterk trang til å skape noe. Jeg vil ikke skrive en bok, jeg vil sy. Sy og sy og sy og sy.

Men først må jeg altså på jobb ganske snart. Kanskje skjære opp litt fisk og veie ting på vekt, og vaske hendene fjortentusen ganger og smile og si "hei" og "god helg!" og "værsågod" og "takkskalduha!". For sånn er det bare noen ganger. At man må på jobb, selv om man kanskje ikke har sånn veldigveldig lyst. For penger må man jo ha, enten man skal kjøpe fisk eller reise på studietur til Berlin.

Ja, sånn er det bare noen ganger!

Gode ideer kommer ikke rekende på ei fjøl!

2007-08-12T01:04:00.000+02:00

I går (ja, ok da, i natt) fikk jeg det for meg at jeg skulle blogge. Meeeeeeen så ble jeg for trøtt til å orke å trykke på knapper, så jeg tenkte å skrive for hånd istedet. Det var nok kjempelurt, for jeg våknet i dag tidlig med blekkflekker på halve meg, og i halve senga. En av de bedre ideene dette altså!

Kan noen lære meg å pinge? Jeg er helt grønn (unnskyld; blond) på det der!

Husk... det kan skje deg!

2007-07-06T00:03:00.000+02:00

Du vet hvordan det er; du står på jobb og prøver å helle kraften fra fire oksesteiker, over i et beger, når du plutselig kjenner noe som stikker deg i nakken. Kanskje tenker du "Au?" før du slipper oksesteika du holder i hendene og løfter hånda for å sjekke hva som foregår. Det er da du merker at det har sittet en veps og borret seg gjennom huden din, og selv syns du det svir som et lite helvete idet du lettere panisk løper for å finne kollegaen din for å spørre om det faktisk er et stikk der, noe hun kan bekrefte samtidig som hun spør deg om du er allergisk.
- Allergisk? Jeg tror da ikke det ... eller vent, det kan hende ... jeg er kanskje allergisk? Jeg vet ikke. Kanskje jeg må ringe mamma og spørre?
- Ja ja, du får gi beskjed om det plutselig blir vanskelig å puste.

Lettere bekymret løper du forvirret rundt og lurer på hva det var du skulle, før du fisker fram mobilen fra lommen og skriver en hurtig sms til mor, samtidig som du svelger to allergitabletter sånn bare for sikkerhets skyld. Mor ringer og sier at hun ikke vet om du er allergisk, men at det jammen kan være siden du er allergisk altmulig. Før hun legger på får hun deg til å love å gå på legevakten om du skulle bli dårlig.

Eller kanskje vet du ikke hvordan det er? Vel, det gjorde ikke jeg heller ... før i dag! 22.5 år klarte jeg før jeg ble stukket av en veps. Innendørs. På jobb! Det svir, og jeg lukter mentol. Kollegaen smurte mentholatum på, ifølge henne hjelper det mot altmulig.

Spørsmål

2007-07-05T00:39:00.000+02:00

På vei til muntlig eksamen den tolvte juni totusenogsju fikk jeg det for meg at jeg fikk lyst til å kaste meg ned på bakken med knærne først så jeg skrapte opp halve foten og fikk hull i den helt nye buksa mi og nesten ødela de nye sandalene mine. Det gjorde forbaska vondt, men jeg beit tenna sammen og gikk med bestemte skritt forbi folka utenfor SV-fakultetet og opp på biblioteket for å levere noen bøker, før jeg led meg gjennom muntlig eksamen samtidig som jeg prøvde å vaske vekk litt sand/stein og blod.

Det jeg lurer på nå er følgende: er det normalt at det fremdeles skal gjøre vondt? Altså, ikke til vanlig. Blåmerket er borte, såret har grodd, men hvis jeg sitter på kne så gjør det altså vondt. Det syns jeg er ganske irriterende siden jeg må sitte ganske mye på kne i jobben min. Bør jeg gå til lege? Kan det være farlig? Hjelp!!!

Heis flagget!

2007-06-10T19:28:00.000+02:00

Jeg vil bare benytte anledningen til å gratulere meg selv med navnedagen!

Navnet mitt er norrønt, om noen lurte på det ... eller, det kommer i alle fall fra det norrøne navnet Ingunnr, som igjen kommer fra Gudenavnet Ing og -unn, 'elske'...

Hurra hurra hurra!

Kan man bli et konkurransemenneske?

2007-06-09T02:52:00.000+02:00

Jeg har aldri vært et konkurransemenneske. Ikke som jeg kan huske i alle fall. Da jeg var speider var jeg med på allslags ting man kunne vinne, men jeg kan ikke huske å ha vært opptatt av å vinne. Da jeg dreiv med svømming unnlot jeg å være med på stevner (heter det det? My mind has gone blank), fordi jeg ikke var et konkurransemenneske. Joda, det viktigste er jo å delta, men for meg var det viktigste å svømme. Fyttipokker, jeg svømte og svømte og svømte ... men ikke så mye rundt.

Men det jeg tenkte litt på da. Er alle disse kåringene som foretas hele tiden. Man skal alltid vinne et eller annet. Spesielt tenker jeg da på disse blogg-kåringene. Folk skriver for å vinne. Jeg skriver ikke for å vinne, for jeg er ikke et konkurransemenneske. Men jeg har litt lyst til å bli det, så kanskje jeg skriver bedre. Kanskje jeg får ut de gode historiene. Jeg har mye å fortelle nemlig. Det vil bare ikke ut!

Jeg - et geni

2007-06-04T21:47:00.000+02:00

Jeg føler meg rett og slett ikke så reint lite genial her jeg sitter. Etter å ha levd med polske malere utenfor vinduet mitt som bråker til alle døgnets tider midt i eksamenstiden har jeg omsider kommet til den geniale løsningen å flytte på meg!

Neida, jeg er ikke på lesesalen. Heldigvis ikke. Jeg klarer ikke lesesalen. Det er så mye bråk der, ironisk nok. Sånt småbråk som irriterer vettet av meg. Folk som klikker konstant på kulepennen sin. Folk som spiser nøtter!!! Folk som skriver sms. Folk som FÅR sms og det dirrer og dirrer ...

Nei, nå sitter jeg i min nye residens som jeg flytter inn i 1.juli. Hun som bodde her har flyttet ut og jeg kan egentlig flytte inn nårsomhelst. Foreløbig er det bare leserom! Fnisknis! Skal snart hjem da :/

¤%&/()===???(&%¤¤#""

2007-05-30T19:18:00.000+02:00

Så jævlig kjekt at noen har rigget seg opp med stillas rett utenfor vinduet mitt der de jobber 12-14-timers skift mens de maaaaaaaaaaser på et eller annet østeuropeisk språk jeg ikke forstår. Ikke for det, jeg syns det er innmari trivelig å ikke se dagslys siden jeg må ha gardinene igjen HELE TIDEN!!!

Dessuten trodde jeg at man måtte gi beskjed om slikt på forhånd?

Fornyelse av bloggen!

2007-05-22T02:20:00.000+02:00

Jeg har smått om senn (jaok, det så rart ut, men jeg er kreisi nok i natt til at jeg lar det stå) begynt å innse at det ikke funker med en rein sinnablogg! Kanskje blir det ytterligere forandringer i nær framtid, men jeg gidder ikke love noe egentlig.

Vel, årsaken til denne plutselige omveltningen i bloggen er jo at jeg egentlig ikke er så sint for tiden. Kanskje er det fordi det går mot sommer? Folk generelt er blidere, og litt mindre irriterende enn vanlig? Kan hende. Man kan dessuten ikke gå rundt å være sinna hele tiden, da blir man jo bare irriterende selv. Og da ... ja, da har man plutselig havnet i en ond sirkel, og du vet vel hva de sier om onde sirkler? Ikke?

For tiden er jeg skrekkelig rolig og skrekkelig stresset på samme tid. Det hele er en underlig kombinasjon som fascinerer meg ganske mye. Litt sånn blanding av å bry seg og å gi faen! Hører mye på Susanne Sundfør om dagen, prøver å venne meg til albumet hennes. Jeg liker det litt, og liker det ikke litt. Sånn 50/50. Kanskje det må vokse litt på meg. Grow on me, som de sier i amerika.

Ellers skjer det liksom ikke så mye. Jeg bedriver min yndlingsaktivitet som er å prokrastinere. Det hele skyldes en hjemmeeksamen som jeg er særdeles lite motivert for å skrive. 4000 seige ord skal jeg klare å knatre inn på min portable edb-maskin. Fysj! Jeg har da andre ting å bedrive tiden min med? For eksempel å spise uanstendige mengder med is og melon. Sistnevnte er kanskje ikke så lurt (ikke førstnevnte heller forsåvidt) siden jeg omsider har innsett at jeg egentlig ikke tåler melon. Begynner å klø som pokker i ørene! Og i halsen. Og i munnen og overalt. Allergisk mot frukt liksom! Herregud! Hva blir det neste? Allergisk mot VANN?

Ja, og foressten. Jeg begynner å bli ganske klar for some romance nå. Så om prince charming kan melde seg hos meg innen rimelig tid hadde jeg blitt svært takknemlig. På forhånd takk!

Jeg leker ikke sint!

2007-04-02T02:55:00.000+02:00

I dag har vært en litt sånn "OMG, nå er jeg så sint at jeg tror jeg dør"-dag. Kanskje jeg har en kortere lunte i dag enn vanlig, selv om jeg ikke er fyllesyk eller noe (selv om jeg kanskje drakk fire øl og en halv kartong hvitvin i går), men bare fordi mennesker generelt frustrerer meg.

Vanligvis bor jeg i Bergen. Der er det fryktelig mye å irritere seg over, hele tiden. For eksempel går det ikke en dag uten at jeg skulle ønske jeg hadde et laminert skilt det sto "Gratulerer med en glimrende parkering! Du har herved bestått opptakskravene, og ønskes velkommen i De Evneveikes Parkeringsklubb". Og det til tross for at jeg ikke kjører bil. Jeg er bare litt opptatt av parkering, okei?

Samme med folk som ikke bruker blinklys. Jeg kommer opprinnelig fra bygda og her (ja, det er påske, jeg er på ferie) er det utrolig u-hipt og u-kult å bruke blinklys. Blinklys er bare for gamle folk og folk som akkurat har fått lappen. Jeg begynner å lure på om det er alle disse jeg treffer på i byen, det sies jo at bygdene sliter med fraflytting. Isåfall vurderer jeg å flytte hjem igjen, om det er sånn det skal være. At ingen kommer til å bruke blinklys i Bergen, mener jeg. Det er UTROLIG irriterende.

Men ikke bare bilister irriterer meg. Alle folkene som enten går for sakte, eller på skrått eller på rød mann. Det bare plager meg. Tenk så mye mer effektivt ting hadde gått om folk bare bestemte seg for hvor de skulle på forhånd? For et vakkert, vakkert sted verden hadde blitt. Og det jeg lurer litt på, hvis man først må vente et minutt eller to på at det skal bli grønn mann, hvorfor ikke bare flytte seg til den siden man tenker å gå på på andre siden, istedet for å gå diagonalt over gangfeltet? Eller enda verre; de som sykler diagonalt over gangfeltet. I mean, don't even get me started.

Men som nevnt, dette har jo ikke irritert meg i dag, for jeg er jo på bygda og her har vi ikke gangfelt omtrent, hvilket alltid gjør det meget spennende å skulle krysse veien.

Likevel har jeg altså vært så sint at jeg har lurt på om en hjerteinnfarkt er på vei rundt neste sving. Jeg har vært så sint at jeg ikke har klart å snakke om det, for sint til å snakke, kan du tenke deg? Jeg har så inderlig ønsket å kaste vedkommende, som gjorde meg sint, utfor verandaen eller noe. Eller skyte vedkommende. Bare på grunnlag av at vedkommende er så gjennomført egoistisk at det gjør meg fysisk kvalm. Og slikt skal man dele hus med, og sånn? Det er for gale. For hvor kult er det liksom når noen du bor med skriver en ussel liten sms om at de har sagt opp leiligheten du bor i (som du fant, og som du har ordnet alt med, og som du også har skrevet navnet ditt på kontrakten til), uten å si ifra til deg? Ganske lite kult, sier du? Det verste var jo at det ikke var en aprilspøk heller.

Gi meg to millioner så jeg kan kjøpe meg en helt egen leilighet jeg kan bo i helt alene! Værsåsnill. Ellers er jeg redd jeg får hjerteinfarkt før jeg fyller 23. Og det ville jo være en anelse trist?

Ytringsfrihet

2007-03-24T02:00:00.000+01:00

Jeg er så forbanna lei av at allslags idioti skal kunne gjemme seg bak ytringsfriheten.

Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at noen mennesker kunne beskyttes fra seg selv.

Okei!

2007-03-21T21:00:00.000+01:00

Nå har jeg gått i hele dag og lurt på hva jeg skal skrive her. Det har gått ganske lang tid siden jeg først tenkte å opprette en sinnablogg. Jeg har jo opptil flere andre blogger, men ofte når jeg har postet sinnaposter der, så får jeg bare beskjed om at det er småting! SMÅTING? Noe så frekt å kalle det småting. Nå har det seg jo sånn at jeg har i gjennomsnitt 4 fridager i uka PLUSS helg, så noe må jeg jo bruke all den tiden på.

Akkurat nå irriterer jeg meg over at jeg sendte en invitasjon til Klaus om å være med å skrive på denne bloggen. Han har ikke tatt imot den, såvidt jeg vet! Og jeg sendte den allerede i går, ikke sant? Klaus, PELL deg inn her!

I dag har jeg egentlig ikke irritert meg over så mye, må jeg innrømme. Det har tross alt vært sol i Bergen i dag, og da jeg gikk hjemmefra syns jeg det lukta som London ute i gata her. Eller, kanskje syns jeg bare det lukta vår, for jeg har tross alt bare vært i London om våren.

Je je, dette får være nok for denne gang. Siden jeg ikke har irritert meg over noe stort i dag, mener jeg. Kommer seg vel etterhvert som enkelte jeg bor med kommer hjem og setter i gang med litt høylydt sex, tenker jeg. Sometimes I feel like I'm living a house sponsored by Live Radio Porn!

Soon baby, soon!

2007-03-21T17:28:00.001+01:00

Her vil det komme noe snart!