The way it is!

Det er ikke så lett å blogge om dagen, merker jeg. Kanskje er det fordi jeg er opptatt med å falle for ham igjen. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi er oppe i nå, jeg har igrunn sluttet å telle. Det er fantastisk vidunderlig og vidunderlig skummelt på en gang, om du forstår.

Jeg har igrunn ikke tid til å skrive så langt og lenge nå, for om ikke mange timene skal jeg avsted på jobb igjen. Jeg blir ikke helt kvitt sommerjobben min, og har takket ja til å fortsette litt til. Det vil altså si at jeg i alle fall ikke kan ta alle fire fagene jeg har meldt meg opp til dette semesteret. Men det er igrunn greit, jeg føler på meg at 30 stp er mer enn nok dette semesteret. Man kan gjerne si det sånn at jeg er lei, for det er jeg jo. Og iløpet av de neste månedene må jeg seriøst finne meg noe annet enn Universitetet å drive med. En annen skole, for eksempel. Gjerne en som kan lære meg å sy. Eller, en som kan lære meg å sy litt bedre. Jeg har en sterk trang til å skape noe. Jeg vil ikke skrive en bok, jeg vil sy. Sy og sy og sy og sy.

Men først må jeg altså på jobb ganske snart. Kanskje skjære opp litt fisk og veie ting på vekt, og vaske hendene fjortentusen ganger og smile og si "hei" og "god helg!" og "værsågod" og "takkskalduha!". For sånn er det bare noen ganger. At man må på jobb, selv om man kanskje ikke har sånn veldigveldig lyst. For penger må man jo ha, enten man skal kjøpe fisk eller reise på studietur til Berlin.

Ja, sånn er det bare noen ganger!