Avhengighet

Jeg tenker på det hele dagen, og drømmer om det om natten. Jeg som hadde klart meg så fint uten, så veldig lenge. Ikke siden jeg dejta han trønderen for ett år siden liksom. Og det har gått helt fint så veldig veldig lenge. Klart jeg har hatt lyst, klart jeg har sett filmen i hodet, kjent smaken, opplevd nytelsen. Men det er jo ikke the real thing da ... også havner jeg på kjøret i Berlin. Det måtte jo skje.

Er du klar over hvor billig det er med sushi i Berlin? Vi fant attpåtil et sted de hadde opptil 50% på sushien sin, og den var så gooood, så gooood. Og så kommer jeg til Bergen igjen, og så går vi på Sumo og spiser og spiser for flere hundre kroner, og det samme gjentar seg i dag, og det er nesten så jeg lurer på om dette kommer til å skje hver eneste onsdag framover. Om så tror jeg nesten at jeg må begynne å jobbe igjen. Det er nå tre timer siden jeg spiste forrige sushi-måltid og jeg har allerede lyst på det igjen. Stakkars lommeboka mi :/


Men det er jo greit. Det kunne vært verre. Tenk å være hekta på sjokoladekake, for eksempel... billigere, greit nok, men jeg tør påstå at ris og rå fisk er hakket sunnere ... heldigvis!